Reklamefilm :)

I mitt forrige blogginnlegg har jeg lagt inn en film som heter "HET - hjelp en trengende". Dette er ett resultat av at vi hadde ett gruppearbeid på skolen. Vi var i grupper på 3-4 stykker og fikk i oppgave å lage reklamefilm. Vi kom på en god idé, som var å finne på en veldedig organisasjon som hjalp trengende personer.

Den dagen vi fikk oppgaven, bestemte vi oss for ett tema. Dette ble da en uteligger som skulle få hjelp av en vennlig forbipasserende. Denne dagen, og neste gang vi hadde norsk, brukte vi på å lage manus og storyboard for filmen. Vi fant også ut hvem av oss som hadde filmkamera sånn at vi kunne filme det vi skulle.

Vi filmet på en søndag, i Drammen. Det var sol og fint, og passet veldig godt for å filme. Vi gjorde dette, med litt hjelp fra kjæresten til en på gruppa.

Når filmen var ferdig, fikk vi redigert filmen, og lagt på musikk. Dette gjorde vi i Windows Movie Maker. Jeg syns dette gikk ganske fint, fordi Movie Maker ligner veldig på ett program som vi har på pc'en hjemme. I filmen vår brukte vi ganske mange forskjellige virkemidler;

- la til gråtone

- la på musikk

- la på overganger osv

Jeg syns det var veldig greit å jobbe i grupper med dette. Det er fordi at i en reklamefilm er det mye å gjøre og mange oppgaver som skal fordeles, og derfor er det greit å være flere! Vi fikk ikke så god tid til å jobbe egentlig, så vi var veldig fornøyde med det resultatet vi fikk på såpass kort tid. Innad i gruppa var det god steming, og vi var enige i de avgjørelsene som ble tatt.

Filmen skulle fremføres i en norsktime på skolen. Da viste vi filmen, og gruppen vår fikk en femmer. Dette er vi ikke helt fornøyd med, fordi dette var en reklame som skulle være ment for TV, og dette var oppgaven. Noen av de andre gruppene, som hadde filmer på 2 min med bare klipt og limte bilder, fikk 5+, og de filmene hadde jo ikke egnet seg på tv da.. menmen.. Alt i alt er jeg fornøyd med hvordan det var å jobbe med reklame, og jeg er veldig fornøyd med sluttproduktet vårt!

HET - Hjelp en trengende

Om lyrikk og tolkning

Eg har for ikkje så lenge sidan tolka dikt på skulen. Eg synast det var ganske vanskeleg! Det som eg synast er morosamt, er at eg hugsar diktet eg har tolka. Det er sikkert fordi eg fordypar meg i det, og les det så mange gonger i løpet av ein tolkningsprosess. Sist eg tolka, tolka eg ”Fatter’n elska rødvin” av Arild Nyquist. Dette diktet gjorde eit visst inntrykk på meg fordi for det første var det den første tolkingsoppgava vi fekk på vidaregåande, det var jo ganske spennande, og så syntes eg diktet er morosamt.

Eg trur eg har blitt flinkare til å tolke, men det vanskeligaste med heile tolkinga, det synast eg var korleis norsklæraren ville ha teksten, som ein samanhengande tekst. Eg ville likt det best viss eg kunne skreve ”enderim:” og så skrive om enderim, i staden for å skrive ein heil tekst. Det var vanskeleg.

Når eg tolkar dikt, trur eg at eg får ein betre forståing for teksten og eg lærer å bli flinkare til å sjå dei forskjellige virkemidlane i teksten. Dette kan eg bruke seinare.

Når eg les eit fint dikt, kan eg tenkje på det lenge. Det rare er at eg likar best korte dikt – på engelsk, men nokre dikt norske dikt, dei er berre fine, og eg kan lese deg om og om igjen. Eg trur nok ikkje eg blir ein lyrikar, overhodet, men når eg kjem over eit fint dikt, håpar eg at eg veit å sette pris på det!

Jalla Jalla!

Først og fremst vil jeg si at Jalla Jalla! er en utrolig morsom film. Den var en type film jeg like gjerne kunne gått frivllig på kino for å se, og det er ikke vanlig med en film som sees på skolen!

Den hadde mange gode eksempler på problemer som innvandrere i Sverige kan møte, slik som Roro med dette ekteskapet. Den er også et veldig godt eksempel på at nordmenn kan forstå svensk. Denne filmen er jo svensk, og selv om vi hadde svensk tekst ville jeg nok ikke hatt store problemer med å forstå det som ble sagt - selv uten teksten.

Selve problematikken i filmen er jo genial. Fra Måns, som har problemer med "dicken" til Roro som sliter med dette ekteskapet han ikke vil gjennomføre i det hele tatt.

En film som skal sees igjen :)

Utviklingen av språkforståelsen mellom landene i Skandinavia.

Personlig syns jeg det ikke er så innmari vanskelig å forstå svensk når det snakkes, og dansk når det skrives. Motsatt derimot har jeg ofte problemer, spesielt med å forstå dansk som snakkes. Jeg tror det er fordi at danskene bruker bløte konsonanter som vi ikke er vant til her i Norge, og de uttaler ordene på en annen måte enn de skriver dem. Dette gjør jo at det blir litt vanskelig å forstå, at du kan tenke "å, nå har jeg lært meg ett nytt ord på dansk" men når det snakkes vil du likevel ikke forstå ordet!

Svensk er greiere fordi at det snakkes uten de bløte konsonantene, og så snakker de ikke så innmari fort. De snakker mye likere norsk enn det danskene gjør, noe som gjør det lettere å forstå. Skriftlig derimot er svensk vanskeligere å forstå, fordi de skriver ofte med ö, ä og x.

Alt i alt vil jeg vel si at svensk er det språket jeg forstår best.

Oppsummering av leksen side 271 - 275

Det vi leste om i leksen var de språklige forskjellene i Norden.

De dominerende nordiske språkene er norsk, svensk og dansk, men som nordiske språk har vi også islandsk og færøysk.
Norsk og svensk har den største likheten når det gjelder uttale, men når det gjelder skriftlig er dansk det som er likt norsk.

Frem til ca 700 - 900 e.Kr var det et felles språk for hele Skandinavia, men dette ble senere delt opp i gammelnorsk, gammeldansk, gammelsvensk og gammelislandsk, og disse utviklet seg videre i forskjellige retninger.

I en undersøkelse viste det seg at nordmenn forstod svensk og dansk bedre enn svenskene forstod dansk og norsk, og danskene forstod svensk og norsk. Nordmennene forstod svensk litt bedre enn dansk, mens danskene forstod norsk ganske godt, og svensk mye dårligere. Svenskene forstod norsk best, og danskene mye dårligere. Mye av grunnen til at nordmennene kan forstå andre språk bedre kan være at vi er vant til å snakke norsk med dialekter, og bokmål og nynorsk, noe som gir oss forskjellige varianter av vårt eget språk. Da blir vi kanskje lettere mottakelige for nyanser, og har kanskje lettere for å forstå andre språk.

Hanseatene

Hansaen var en tysk handelsorganisasjon i senmiddelalderen. Hanseatene har fått navnet sitt av det gamle høytyske ordet Hanse, som betyr følge eller gruppe.

Hanseatene handlet med mange forskjellige saker og ting. De handlet for eksempel med tørrfisk, ull og tøy, pelsverk, rav, korn og tømmer.

I Norge var hanseatene mest i Bergen, som på en befolkning på ca 10 000 i middelalderen, hadde en tredjedel utlendinger. Mange av disse utlendinger var hanseater som skulle selge og bytte varer. Det endte ofte i konflikter med bergensere, og dette igjen endte gjerne med drap.

Hanseatene ble ofte kalt for pebersvend og peffersack fordi de ofte handlet med sterke krydder.